"Jeg er egentlig død..."

Jeg har forsøkt formidle en ukjent gammel manns tanker gjennom dette. Jeg forstår deg, gamle. Det kan ikke være så moro for deg. Håper du snart får fly til et sted der du kjenner deg igjen, og blir gjenkjent. Takk for at jeg fikk være din stemme, selv om du neppe vet om det:

*******************************************

"....jo, jeg er jo her, eksisterer jo, men...  Nei, livet er ikke noe særlig lengre.  Mange av de jeg og kona kjente, er jo vekke.  Bare en eller annen enke igjen.  Kroppen er ikke lengre villig til å samarbeide heller.  Jeg er jo 81, så det ikke så lett.  Har fått beskjed om at postkontoret skal nedlegges, og at det er slutt på å få pensjonen på postanvisning.  Spurte om å få pengene via banken, men banken her i byen har ikke penger lengre.  Der er det bare sakshåndterere, eller hva det nå heter.  Forresten kjente jeg ingen lengre, verken på postkontoret og i banken.  Så nå vet jeg ikke hvordan jeg skal få pensjonspengene.  Du må ha smartkort, sa de, og lønnskonto.  Hva skal jeg med slikt?  Den lille pensjonen min forsvinner fort, trenger verken nettbank eller noe kort.  Jeg skjønner meg ikke på verden lengre.  Kjenner meg ikke igjen.  Nei, det er ikke noe moro, dette...

I kveld gikk jeg på et møte, bare for å se folk.  Hva møtet gikk ut på, vet jeg egentlig ikke - det var noe med ånder og fenomener.  Prata med et par stykker, men de bare avbrøt hver gang jeg var i gang med en historie.  Kaffe var der ikke å få.  De solgte bare vann på flasker der.  Hvem vil kjøpe vann på flaske, når man har det i springen - gratis?  Og om man skal kjøpe seg en flaske brus, får man ikke lengre av troppen.  Den sitter så fast.  Kreftene er borte, og jeg kjenner meg så stiv og tung.  Pianoet ble solgt, og gitaren gitt vekk til et barnebarn.  Fingrene er stive, de vil ikke som før.  Da jeg var yngre hadde vi av og til sangaftener hos noen.  Da sang vi kjente, gode sanger, drakk kaffe og pratet.  I radioen nå til dags er det bare støy, skravling og bråkemusikk.  Ingen av de gamle gode programmene er igjen.  Nei...

Kanskje jeg går på kirkegården en tur, og besøker Gerd.  Hun døde i '99, men jeg liker å prate med henne allikevel.  Jeg setter meg ved gravstenen og prater.  Tungt å komme seg ned, og enda tyngre å komme seg opp på bena.  Aller helst ville jeg bare sovnet der, hos henne - bare seile vekk fra en verden jeg føler meg fremmed i.  Jeg var på grava hennes hver dag i juledagene.  Fant ikke mening i å sitte i det tomme huset.  Det var så stille og godt på kirkegården.   Så Gerds ansikt for meg.  Ville bare sovne der i kulden, ville vekk.  Men noen hadde sett meg og varslet politiet.  Så de kjørte meg hjem.  Man er visst dømt til å leve alene i det tomme huset.

Nei, Gerd var tross alt heldig, hun.  Slapp å leve i dette nye årtusenet.  Kanskje jeg skal spise før jeg drar på kirkegården?  Nei, har ikke lyst på mat lengre.  Mat er jo bare rare pakker med fremmede navn på.  Det er så vanskelig å finne noe i disse store butikkene.  Kjenner heller ikke igjen varene, de er så forandret i pakningen.  Det tar lang tid bare å finne det man skal ha.  Kanskje barna ringer i kveld.  Nei, de ringte jo på mandag.  Ja, ja, de er jo så travle med hver sitt, de.  Det er så mye de skal få tid til, i dag.  Nei, jeg skal sitte så lenge på kirkegården som jeg kan.  Kanskje kan jeg slippe unna der.  Reise med vinger til Gerd.  Så kan vi være sammen.   Det hadde vært noe, det.  Savner handa hennes..."

http://www.youtube.com/watch?v=SmVAWKfJ4Go

5 kommentarer

Merita

02.03.2013 kl.21:34

huff det kan ikke være noe særlig når alt er sånn. men kanskje tenke tanken til noe du har lyst til å gjøre det du gjorde før, å kanskje prøve skaffe nye venner, jeg mener det er vel verdt å prøve? man kan ikke leve i fortid desverre, det er vist bare sånn livet skal være. men da kan man jo prøve å planlegge en fremtid. å hun gerd høtes som hu var ei veldig flott dame :) jeg håper du kan endre litt på tankene å gjøre noe possitivs sånn at ma kan lage ena flere nye minner :) ha en fin kveld.

trygvesaa

02.03.2013 kl.22:20

Du skjønte nok ikke helt innlegget. Det er ikke meg selv jeg skrev om... :)

V - for Vendetta

03.03.2013 kl.12:14

Dette var fantastisk skrevet.. om noe jeg tenker mye på. Hvordan føles det den dagen da man har mest fortid, og ikke så mye fremtid? Vil alt være fremmed.. Vil man få en slags depresjon? Den verdenen man selv levde sine glansdager i er forlengst "gamledager", historie, utdatert..

Allerede i en alder av 40 har jeg "ramlet av" .. orker ikke å følge med på nye "duppedingser" som kommer.. og da aner det meg hvor bakpå jeg vil føle meg allerede om - 10 år!

03.03.2013 kl.20:48

Nydelig skrevet! Sitter nesten å gråter

-jente 13 år

Nikite

03.03.2013 kl.20:58

Hørte på sangen og leste, ikke originalen, men med 2cellos. Så en video av hele historien, mens jeg leste teksten der. Da til musikken. Bra skrevet.

Skriv en ny kommentar

trygvesaa

trygvesaa

62, Fauske

Moden mann med meninger og refleksjoner. Politisk parti-uavhengig, m/innkoblet bullshit-detektor mot partipolitikken. ********************************************************************* Motto: "Om tusen mennesker har samme mening, betyr det ikke at denne meningen er tusen ganger bedre"

Kategorier

Arkiv

hits