"Ka du trur?"
Vi nordlendinga har denne frasen som en del av vårt sosiale ritual-arkiv. Vi kikker skrått på hverandre med "ka du trur...?" "Jau...". Vi tygger litt på det og tygger igjen. Så kommer det et "tjaaaa", hvorpå vi pingponger spørsmålet tilbake igjen; "ka DU trur..?" Og sånn holder vi på en stund til vi bryter ut av sirkeldiskusjonen med "nei, nu...." Hvorpå den andre repliserer "ka?" Og så er det igjen litt tygging, skraping med sko og "nei, man får vel...." "Ja..det er vel best å..." Litt nikking, mumling - og så samme rituale med neste man treffer.
Og sånn går nu dagan her i nord...
