Politikerne fr opplring i lyve!

De aller fleste politiske partier sender sine representanter p "kommunikasjonskurs", for lre dem hvordan de skalskal opptreovenfor velgerne p. Det bugner av "rdgivningsselskaper" som viser politikerne hvordan de skal unng temaer, fordreie fakta ogmaskere mindre bra sider med egen politikk. Og dette skal vi - befolkningen - st ovenfor nr vi skal gjre vr velgerplikt. Det er disse politikerne vi har velge mellom - dessverre! Har vi tillit til politikere som sker metoder for slippe vre rlige? Jeg har ikke. Politikerforakten er skyhy, tiltro til politikereer rekordlav. Vi gidder snart ikke g til valgurnene, fordi vi uansett hvem som kommer til makta- s fr vi aldri sannheten fortalt!

Se p opperettelandet Italia, som har hatt operettefiguren Berlusconi ved makta - to ganger. Det er ikke fordi de ikke vet hva slags fysak han er, men fordi de vet at hele det politiske systemet er gjennomsyret av falskhet, fordreielser av fakta og usannheter.

Vi vil ha italienske forhold i Norge? Vi vil ha politiske broilere, som har gtt p lygekurs (kommunikasjonskurs hos rdgivningsselskaper)? Ikke jeg!

Partiene skjnner penbart ikke at de undergraver egen troverdighet og skaper enda mer politikerforakt, ved delta p slike kurs.

"Jeg er egentlig dd..."

Jeg har forskt formidle en ukjent gammel manns tanker gjennom dette. Jeg forstr deg, gamle. Det kan ikke vre s moro for deg. Hper du snart fr fly til et sted der du kjenner deg igjen, og blir gjenkjent. Takk for at jeg fikk vre din stemme, selv om du neppe vet om det:

*******************************************

"....jo, jeg er jo her, eksisterer jo, men... Nei, livet er ikke noe srlig lengre. Mange av de jeg og kona kjente, er jo vekke. Bare en eller annen enke igjen. Kroppen er ikke lengre villig til samarbeide heller. Jeg er jo 81, sdet ikke s lett. Har ftt beskjed om at postkontoret skal nedlegges, og at det er slutt p f pensjonen p postanvisning. Spurte om f pengene via banken, men banken her i byen har ikke penger lengre. Derer det bare sakshndterere, eller hva det n heter.Forresten kjente jeg ingen lengre, verken p postkontoret og i banken. S n vet jeg ikke hvordan jeg skal f pensjonspengene. Du m ha smartkort, sa de, og lnnskonto. Hva skal jeg med slikt? Den lille pensjonen min forsvinner fort, trenger verken nettbank eller noe kort. Jeg skjnner meg ikke p verden lengre. Kjenner meg ikke igjen. Nei, det er ikke noe moro, dette...

I kveld gikk jeg p et mte, bare for se folk. Hva mtet gikk ut p, vet jeg egentlig ikke - det var noe med nder og fenomener. Prata med et par stykker, men de bare avbrt hver gang jeg var i gang med en historie. Kaffe var der ikke f. De solgte bare vann p flasker der. Hvem vil kjpe vann p flaske, nr man har det i springen - gratis? Og om man skal kjpe seg en flaske brus, fr man ikke lengreav troppen. Den sitter s fast. Kreftene er borte, og jeg kjenner meg s stiv og tung. Pianoet ble solgt, og gitaren gitt vekk til et barnebarn. Fingrene er stive, de vil ikke som fr. Da jeg varyngre hadde vi av og til sangaftener hos noen. Da sang vi kjente, gode sanger, drakk kaffe og pratet. I radioen n til dags er det bare sty, skravling og brkemusikk. Ingen av de gamle gode programmene er igjen. Nei...

Kanskje jeg gr p kirkegrden en tur, og besker Gerd. Hun dde i '99, men jeg liker prate med henne allikevel. Jeg setter meg ved gravstenen og prater. Tungt komme seg ned, og enda tyngre komme seg opp p bena. Aller helst ville jeg bare sovnet der, hos henne - bare seile vekk fra en verden jeg fler meg fremmed i. Jeg var p grava hennes hver dag i juledagene. Fant ikke mening i sitte i det tomme huset.Det var s stille og godt p kirkegrden.S Gerds ansikt for meg. Ville bare sovne der i kulden, ville vekk. Men noen hadde sett meg og varslet politiet. S de kjrte meg hjem. Man er visst dmt til leve alene i det tomme huset.

Nei, Gerd var tross alt heldig, hun. Slapp leve i dette nye rtusenet. Kanskje jeg skal spise fr jeg drar p kirkegrden? Nei, har ikke lyst p mat lengre. Mat er jo bare rare pakker med fremmede navn p. Det er s vanskelig finne noe i disse store butikkene. Kjenner heller ikke igjen varene, de er s forandret i pakningen. Det tar lang tid bare finne det man skal ha. Kanskje barna ringer i kveld. Nei, de ringte jo p mandag. Ja, ja, de er jo s travle med hver sitt, de. Det er s mye de skal f tid til, i dag. Nei, jeg skal sitte s lenge p kirkegrden som jeg kan. Kanskje kan jeg slippe unna der. Reise med vinger til Gerd. S kan vi vre sammen. Det hadde vrt noe, det. Savner handa hennes..."

http://www.youtube.com/watch?v=SmVAWKfJ4Go

Nr heltene forsvinner...

Senest har vi ftt meldingen om at Tore Hansen, kjent vokalist fra nord, er borte. Ja, livets gang innhenter oss alle, kjente eller ukjente. Jeg er jo i en alder, der man "er takknemlig for hver dag man fr". Ja, det er faktisk blitt snn meg meg og, jeg erkjenner det. Det er ingen selvflge bli 60 og mer enn det.

Nr man har levd en stund, vil det vre mange fra ens samtid som er borte. Nr jeg tenker p alle de som var modne mennesker i min barndom, s er det ingen av dem tilbake.Men de lever videre. I min husk, og sikkert i fleres. Vi ser dem for oss, kan enn hre stemmene. P den mer kjente siden har vi som er over 60 n, ftt oppleve en kremalder. Alt fra Erik Bye til Beatles fikk vi med oss opp gjennom rene. The Beatlesvil for alltid eie en del av mitt hjerte - mitt liv ble aldri det samme etter de kom inn i verden. Men som kjent, bare to av de gamle heltene lever i dag.

S mange kjente mennesker kom, ga til oss, og mange av dem er borte n. Vi husker Odd Brresens varme, lakoniske stemme, vi husker Wenche Foss, Grete Waitz, Steve Jobs, Hilde Heltberg, Bob Marley,Elvis Prestley,John Entwhistle, Michael Jackson... S mange...s mange.

Ja, det er lett bli melankolsk over heltene og forbildene som er borte, men samtidig er det s naturlig - vi skal komme til, leve, s gli bort. Det er naturens syklus. De som preget mitt og andre jevnaldrenes liv, betyr ikke s mye i de oppvoksendes liv. Dem skape sine egne minner, ved leve og en gang bli som meg - mimrende og en tanke melankolsk ved minnene.

Takk til de som ga meg s mange minner.

Driver sykehus eksperimenter med friske mennesker?

Det er det grunnlag sprre om, ettersom det er avslrt at det er tatt prver av helt friske hjerner - med utgang at det er oppsttt varig hjerneskade! Dette er aldeles uhyrlig, og minner om tilstandene for 50 r siden da man lobotomerte mennesker 'en masse'. Likes er dette med at det tas hjernetrykkmlinger mye hyppigere i Norge enn i andre land. Tross en statistikk om null feil ved slike mlinger - tyder utsagn fra pasienter p noe annet. Og hvordaner det med denne saken ang. at en kirurg hadde sikret seg egen enerett til programvaren som ble brukt ved mlingene? Hva tjente denne kirurgen p disse alt for hyppige mlingene. Var det bare kjre p, og tjene penger p egne rettigheter, p toppen av kirurglnnen? Det m vi f svar p!

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/raadet-til-aa-sparke-hjernekirurg-i-2008-3950738.html

Oslo universitetssykehus (OUS)mener de "ligger 10-15 r foran andre sykehus i Norden" med sine mlinger, prver og behandlinger. Dette kommenterte en kirurg ved Sahlgrenska Sykehusi Sverige meget syrlig p denne mten: "det m i s fall vreverdensrekord". S ristet han p hodet. Tror vi nordmenn p OUS's feilfrihet? Tror vi p at det norske sykehusvesen bare gjr det som gjres m - og gjr det nesten feilfritt? Etter hva vi har hrt - er det s langt fra feilfrihet hos det norske helsevesen!

S m man lure p - hvordan ble dette med hjerneprver "solgt inn" hos personene som ble ofre for disse undvendige inngrepene? Som "en helt ndvendig behandling p noe som er oppdaget i hjernen din"? Hva ble det gitt tillatelse til - og hva ikke? Man kan undres... Her m helsetilsyn og andre g inn i disse sakene - og finne sannheten. Her m befolkningen og de som styrer helse og velferd - fvite sannheten. Her m ikke fakta maskeres eller rotes bort. Her m det komme klare svar!

Tanker i alenedager

Nr min bedre halvdel er p reise, bruker jeg alenetiden p oppussing og refleksjoner. Ja, selvsagt p andre ting ogs. Det kjenne p vre alene, er viktig for oss alle. Man m finne grunntonen i seg selv, og se p den vakre livsbuketten det er leve i tospann med et godt stykke menneske. Det er viktig pustelitt alene, men mest kjenne litt p det savne. Tenke; hva om hver dag var slik - i aleneheten her p kloden? Ikke srlig lystelig, tenker jeg. I alenedagene er jeg ekstra glad for ektefellen, barn og barnebarn, gode venner og gode familierelasjoner. Min alenetid varer ikke lenge. Heldigvis...

Det er mange som er alene. De har ikke familie, ikke barn, samboer eller ektefelle. Ja, mange har ikke engang nre venner. Det m fles rart g gjennom livet p den mten. Men vi vet at noen gjr det. Vi har hrt historiene om mennesker som har vrt dde i lang tid, uten at noen har savnet dem, sendt bekymringsmelding til noen - eller forskt ringe p, for hre om det var noe galt. Det er noe s uendelig trist ved slike ting.

Jeg skal lese en bok i jula - Kristoffer Schaus "P vegne av venner". Den handler om folk som er gtt bort, men ingen kom i begravelsen. Det var kun presten der. Schau skal ha ros for ha investigert den delen av livet. Mannen er mye mer enn en komiker med ville innfall.

Vi kan alle strekke ut en hnd til andre, eller bare si "jeg ser deg" via hilse, smprate eller bare nikke blidt. Det hender jeg hilser ogs p totalt ukjente. Bare fordi jeg kan. Hvorfor ikke?

Vi nrmer oss en tid som er vond for mange - julen. Den er god for de fleste, men slitsom for noen. De nsker bare at den skal vre over. Trist, det ogs. Hils p noen ukjente i julestria, du ogs. Kanskje du lfter julestemningen litt til de, fordi du s dem?

Ode til gammelmonsen



Huset har i snart 15 r vrt bebodd av en mons. Han har tatt sin rolle som familiemedlem p strste alvor, har holdt utkikke og passet p reviret, akkurat som en god katt skal gjre. Ja, jeg innrmmer det - jeg er visst "kattoman". Og har man et par stykker blir man omtrent degradert til matleverandr og vannsklfyller, nr disse stolte dyrene skal ha det de skal.Gammelmonsen lider ingen nd her i huset. Han blir jevnlig sjekket for orm, og fr sinormekur nr behov er til stede. Og hunkatta spiser heldigvis ikke noe annet enn det tjenerskapet serverer, s der slipper vi ormekuren. Ikke for det, kattedamen kunne nok greit hatt en ormekur, for ta av noe i vekt! Men da m hun alts GIS orm...!

Jo, gammelmonsen, ja.... Vr godlynte elskelige og elskede katteskarv, som er en naturlig og kjr del av familien. N er han p 15. ret, og lik sin matfar (og tjener), er han ikke akkurat i sin beste tid, men vi henger n med begge to, da. Kattelrvas ankomst har jeg beskrevet i en historie et annet sted, men det skal sies at han virkelig startet karrieren s stvskyene stod. Kattepersonasjen klarte som liten og relativt nyankommet tass bestige tuntreet - til topps! Der satt den halvstore ungkatta i treet, som en prikk mot himmelen. Og der satt han - lenge - og peip og styra. Men ned kom han, og like hel var han. Etter det hadde han utallige klatreturer. Han klatret opp gardiner, over svigermor, over alle stoler og sofater. Ja, tror forsyne meg han entret opp flate veggen p tekstiltapeten!

Men n er vr gamle mons i stvets r. Krumspringenes tid er forbi. N tar han minste motstands vei - og gr i rett linje. Det hender han glimter til med entre en bjrkestamme et par meter opp. Men det blir med det. N er gamlingen blitt tynnere (gammelmannskropp), roligere og hvile og svn er noe han passer p f. S vr kjre venn og gamle huskamerat. Mtte du enda f noen bra r. Vi har deg kjr, og det tror vi du vet. Dette er en ode til deg. Du kan ikke lese, du kan ikke snakke - men uttrykke deg, det kan du. Stay cool!



Monsen og lille barnebarnet

Ta fltt d, din schtgging...!

Vi gamlinger mener jo mye om unge og deres vremte, hflighet, framtoning etc.Det har vel alltid vrt slik at det har vrt stor avstand mellom generasjonene p mange felt. Man kansynse mye om unges oppfrsel i skolene, p offentlige transportmidler m.m. Skal nok vedde p at mange unge ser og hrer det DE mener ergrinete, bitendegamle, med surt oppsyn og ustdig ganglag. De fleste p min alder har forskjellige opplevelser, men noen ganger m man se det humoristiske i situasjoner. Her passer det med en opplevd episode:

For en del r siden var jeg gende inne i et innelukket handelsomrde. Min vane tro snudde og vendte jeg bde hit og dit, og min noe ulenkelige kropp tenderte ha en del radius i s mte. Dette medfrte at jeg en stund senere uforvarende dyttet bort i en ung mann. Som den hflige, eldre herren jeg var, var jeg rask til si "h...unnskyld". Den unge mannen mlte meg fra tspissene til hodet og ned igjen, hvor p han erklrte "ta fltt d, din schtgging!" En noe perpleks eldre herre (meg) fikk en smule hakeslepp, og traverserte skyndsomt videre gjennom handlestrket. Men etter noen strakser begynte jeg trekke p smilebndet over episoden. Den unge mannens kontante uttrykksform appelerte til min humoristiske side. Og i sammenhenger der det egnet seg, har jeg gjenfortalt episoden, til forsamlingers munterhet.

Vi gamle er da ikke bestandig sure, sinte og biterske heller...... Vi kan faktisk se humoristisk p ting. Jah....

Breivik, en lysende ledestjerne?

Bare tanken p flere av det kaliberet gir meg grsninger. Men dessverre - jeg tror det kommer flere som han, etter han. Det er mange ekstreme som n flger tett det som skjer i rettsalen i Oslo. http://nrk.no/227/dag-for-dag/_-hoyreekstreme-folger-forklaringen-1.8077565 Dette kan gi ansporelse og ideologisk boost til flere Breivik-er, som bruker bomber og automatrifler til uttrykke seg. Det er ogs slik at en ekstremblge avler en annen - en med motsatt fortegn. Da er det sannsynlig at denne ogs vil ha vold som en del av uttrykksformen. Norge mistet mange innbyggere 22/7 i fjor. Men vi har kanskje mistet mer - landets fredelighet. Ekstremismen har sltt rot her hos oss og. Det er usigelig trist - og et stort tap for oss alle og landet. Vi fr aldri det gamle Norge tilbake.

Ser man p det Breivik og hans likesinnede forfekter og bedriver, virker Hitler som en moderat mann. Han startet riktignok en verdenskrig, men fr det brukte han verken bomber eller meiet ned for fote. De drap han og hans folk bedrev var skjulte, enkeltvise og i lyndom. Hitler vokste over mange r, og han var synlig med sin hatretorikk og sine slagsmlsbrdre i SA. Breivik traff oss som lyn fra klar himmel - uten forvarsel, men med et ferdigskrevet kompendium, bombe, og skytevpen. Det at noe slikt dukker opp av intet, er veldig bekymringsfullt, og gjr oss usikre.

Hva og hvem er skyld i at vi fr slike som Breivik, i en verden som heldigvis har blitt en smule mer opplyst og en smule mindre krigersk? Vel, der m vi nok bre et kollektivt ansvar. Samfunn endres, samfunnets regler respekteres ikke s mye lengre. Vi har ftt flere kulturer og subkulturer i landet. Vi fr et stadig mer fargerik befolkning. Alt dette skaper grobunn og gir nring til slike som Breivik. Det verste er at i noe av det Breivik sier, er at det i folket er mer moderate, men dog tilstedevrende tanker om at landet vrt ikke er vrt lengre, at det blir multikulturelt og fremmed. At mange av de innvandrede dessverre kaster bensin p blet ved sin fremtreden og sine utsagn - bidrar heller ikke til minske motsetninger og utvekster. Alt i alt er dette en utvikling som m flges nye.

Jeg er redd Breivik bare er prologen, at noe mer vil flge. Og at det antakelig blir slik, gjr meg meget trist.

Vg vre strre enn deg selv!

Vi lever i entid da mange sliter med finne meningen med leve. Vi ser nok av triste eksempler p akkurat det. Ddsannonser p mennesker i alle aldre, med teksten "...valgte forlate oss..." S uendelig trist det er nr en ung rose plutselig mister livskraften og dr! Det er s mange krav til menneskene i dag, s mye stress og jag. Alle skal visst lykkes, gjre karriere, prestere eller hva det n kalles. Vi blir fortalt at det er s viktig at vi engasjerer oss. At vi er opptatte og styrer p. Det er s mange som skal fortelle deg hva ditt liv skal fylles med, hva du skal vre opptatt av. Du blir bombardert med budskap og meldinger om hva du skal mene, burde, hvordan din kropp skal vre, og hva som br vre ditt livsinnhold.Vi lever i verdens beste land. Men aldri har det vrt flere ulykkelige i dette landet! Tankekors?

Vi skal ikke streve etter prestere, yte, tekkes andre. Vi skal leve med ett ye mot hverdagssyslene og ett i sidespeilet - mot tilvrelsens virkelige innhold.
Vi br strebe etter en eneste ting - vre strre enn oss selv oftest mulig! Vi m vise evnen til tilgivelse, evnen til emparti og evnen til vise det menneskelige fulle. Jeg viser tilden 2. av mine fire levesetninger: "Hvilken rett har jeg til kalle meg menneske, hvis jeg bare er meg selv nok?" Det er en av mine kjreste leveregler. Jeg forsker anstrenge meg mot vre strre enn meg selv, forsker vre medmenneske, god venn, godt familiemedlem - ja lege sr p sjeler jeg ikke har sett p tir. Hvorfor skal vi bruke mesteparten av livet p fylle magene vre, lommene vre - nr vi kan vise at vi er mer enn bare vomfyllere og pengepugere? Finnes det livsmening gjre noe for andre enn seg selv? Ja! Det er strre enn gjerningen mot deg selv!

Til deg som strever og sliter, vil jeg forske si: Prv legge frustrasjoner til side, og la rene hvile i bten p livets elv. Da kan man hente kraften fra selve elvens dyp. Hent kraften fra universets kraftuttak! Se om du finner det! Ikke mist perspektivet. Ikke la andre fortelle deg hva ditt liv skal bygges p. Forsk se de virkelige verdiene, og ditt livs ekte og virkelige innhold. Finn freden, finn roen, finn deg selv! Og dersom du skulle finne ettertanke i mine ord, er jeg dypt takknemlig for det.

Fred i ditt liv og sinn!

Forflgende reklame!

Du snakker om! Jeg blir forfulgt! Her i fjor dumpet det ned en fet konvolutt i postkassen. I konvolutten ble jeg hjertelig nsket velkommen i laget - av bladet "Vi over 60"! Det var alts snappet opp at jeg hadde passert en rsgrense, og forflgelsen var i gang. Fremdeles fr jeg reklame fra dette bladet, som minner meg p alt fra ny type hofteproteser til giktsalve og krem for leverflekker. Det er nesten s jeg blir deprimert. I dette bladet str det ikke en eneste positiv ting om oss over 60. Bare elendighet, sykdom, arv og gikt.

Og det er mange som har siktet seg inn p meg. Fra en landsdekkende tannlegegruppe fikk jeg en lovnad p 20% p alle nyinnskrudde tenner og halvproteser. Nei, s snilt! Det er s rrende oppleve slik omtanke. Mensiden jeg har alle tennene frjeg krype til korset og felle noen, slik at de blir fornyde. Joda, og det var ikke ferdig med dette! Neida. N blir jeg av og til minnet p at liket mitt kan doneres til forskning, nr jeg er dd,men ikke begravet. Og i tillegg kan noen enn brukbare deler gjenbrukes i andre, visstnok. tenke p at min noe utgdde hoftekul eller spinaltapp skal vandre i annet kjtt er ikke akkurat opplftende. Og fra forsikringshold blir jeg minnet p at jeg m ha mine ting i orden, slik at arvingene fr det de skal ha. N kan jeg visstnok tegne en eldrepolise som srger for at jeg kommer i jorda p staselig vis og uten utgifter for de etterlatte.

Alle vil meg s vel! Det er ikke mte p hvor verdifull jeg fortsatt er. Men saken er den at jeg er ikke giktisk, tannls, leverflekket, ndsforlatt eller direkte dd enn! Jeg har riktignok noen tusen miles p spedometeret, og har noe slitasje og rdebankfra levd liv. Men jeg nekter gi meg over til alle disse som vil ha en del av meg - over 60! Vik fra meg, reklameforflgere! Jeg har ingen planer om tippe over med det frste!

SISTE: P reklameplassen til hyre for dette innlegget er det forflgende reklame, ogs der! Der annonseres det "Trenger du tappekateter? Prv kateteret som sikrer ren katerisering"! Hva gir dere meg?! N skal jeg penbart smigres til tmme meg selv via kateter, penbart for "f inn en god vane"! Uuuhhhh, jeg blir gal!

Les mer i arkivet Mars 2013 Februar 2013 Desember 2012
hits