hits

Politikerne fr opplring i lyve!

De aller fleste politiske partier sender sine representanter p "kommunikasjonskurs", for lre dem hvordan de skalskal opptreovenfor velgerne p. Det bugner av "rdgivningsselskaper" som viser politikerne hvordan de skal unng temaer, fordreie fakta ogmaskere mindre bra sider med egen politikk. Og dette skal vi - befolkningen - st ovenfor nr vi skal gjre vr velgerplikt. Det er disse politikerne vi har velge mellom - dessverre! Har vi tillit til politikere som sker metoder for slippe vre rlige? Jeg har ikke. Politikerforakten er skyhy, tiltro til politikereer rekordlav. Vi gidder snart ikke g til valgurnene, fordi vi uansett hvem som kommer til makta- s fr vi aldri sannheten fortalt!

Se p opperettelandet Italia, som har hatt operettefiguren Berlusconi ved makta - to ganger. Det er ikke fordi de ikke vet hva slags fysak han er, men fordi de vet at hele det politiske systemet er gjennomsyret av falskhet, fordreielser av fakta og usannheter.

Vi vil ha italienske forhold i Norge? Vi vil ha politiske broilere, som har gtt p lygekurs (kommunikasjonskurs hos rdgivningsselskaper)? Ikke jeg!

Partiene skjnner penbart ikke at de undergraver egen troverdighet og skaper enda mer politikerforakt, ved delta p slike kurs.

"Jeg er egentlig dd..."

Jeg har forskt formidle en ukjent gammel manns tanker gjennom dette. Jeg forstr deg, gamle. Det kan ikke vre s moro for deg. Hper du snart fr fly til et sted der du kjenner deg igjen, og blir gjenkjent. Takk for at jeg fikk vre din stemme, selv om du neppe vet om det:

*******************************************

"....jo, jeg er jo her, eksisterer jo, men... Nei, livet er ikke noe srlig lengre. Mange av de jeg og kona kjente, er jo vekke. Bare en eller annen enke igjen. Kroppen er ikke lengre villig til samarbeide heller. Jeg er jo 81, sdet ikke s lett. Har ftt beskjed om at postkontoret skal nedlegges, og at det er slutt p f pensjonen p postanvisning. Spurte om f pengene via banken, men banken her i byen har ikke penger lengre. Derer det bare sakshndterere, eller hva det n heter.Forresten kjente jeg ingen lengre, verken p postkontoret og i banken. S n vet jeg ikke hvordan jeg skal f pensjonspengene. Du m ha smartkort, sa de, og lnnskonto. Hva skal jeg med slikt? Den lille pensjonen min forsvinner fort, trenger verken nettbank eller noe kort. Jeg skjnner meg ikke p verden lengre. Kjenner meg ikke igjen. Nei, det er ikke noe moro, dette...

I kveld gikk jeg p et mte, bare for se folk. Hva mtet gikk ut p, vet jeg egentlig ikke - det var noe med nder og fenomener. Prata med et par stykker, men de bare avbrt hver gang jeg var i gang med en historie. Kaffe var der ikke f. De solgte bare vann p flasker der. Hvem vil kjpe vann p flaske, nr man har det i springen - gratis? Og om man skal kjpe seg en flaske brus, fr man ikke lengreav troppen. Den sitter s fast. Kreftene er borte, og jeg kjenner meg s stiv og tung. Pianoet ble solgt, og gitaren gitt vekk til et barnebarn. Fingrene er stive, de vil ikke som fr. Da jeg varyngre hadde vi av og til sangaftener hos noen. Da sang vi kjente, gode sanger, drakk kaffe og pratet. I radioen n til dags er det bare sty, skravling og brkemusikk. Ingen av de gamle gode programmene er igjen. Nei...

Kanskje jeg gr p kirkegrden en tur, og besker Gerd. Hun dde i '99, men jeg liker prate med henne allikevel. Jeg setter meg ved gravstenen og prater. Tungt komme seg ned, og enda tyngre komme seg opp p bena. Aller helst ville jeg bare sovnet der, hos henne - bare seile vekk fra en verden jeg fler meg fremmed i. Jeg var p grava hennes hver dag i juledagene. Fant ikke mening i sitte i det tomme huset.Det var s stille og godt p kirkegrden.S Gerds ansikt for meg. Ville bare sovne der i kulden, ville vekk. Men noen hadde sett meg og varslet politiet. S de kjrte meg hjem. Man er visst dmt til leve alene i det tomme huset.

Nei, Gerd var tross alt heldig, hun. Slapp leve i dette nye rtusenet. Kanskje jeg skal spise fr jeg drar p kirkegrden? Nei, har ikke lyst p mat lengre. Mat er jo bare rare pakker med fremmede navn p. Det er s vanskelig finne noe i disse store butikkene. Kjenner heller ikke igjen varene, de er s forandret i pakningen. Det tar lang tid bare finne det man skal ha. Kanskje barna ringer i kveld. Nei, de ringte jo p mandag. Ja, ja, de er jo s travle med hver sitt, de. Det er s mye de skal f tid til, i dag. Nei, jeg skal sitte s lenge p kirkegrden som jeg kan. Kanskje kan jeg slippe unna der. Reise med vinger til Gerd. S kan vi vre sammen. Det hadde vrt noe, det. Savner handa hennes..."

http://www.youtube.com/watch?v=SmVAWKfJ4Go

Nr heltene forsvinner...

Senest har vi ftt meldingen om at Tore Hansen, kjent vokalist fra nord, er borte. Ja, livets gang innhenter oss alle, kjente eller ukjente. Jeg er jo i en alder, der man "er takknemlig for hver dag man fr". Ja, det er faktisk blitt snn meg meg og, jeg erkjenner det. Det er ingen selvflge bli 60 og mer enn det.

Nr man har levd en stund, vil det vre mange fra ens samtid som er borte. Nr jeg tenker p alle de som var modne mennesker i min barndom, s er det ingen av dem tilbake.Men de lever videre. I min husk, og sikkert i fleres. Vi ser dem for oss, kan enn hre stemmene. P den mer kjente siden har vi som er over 60 n, ftt oppleve en kremalder. Alt fra Erik Bye til Beatles fikk vi med oss opp gjennom rene. The Beatlesvil for alltid eie en del av mitt hjerte - mitt liv ble aldri det samme etter de kom inn i verden. Men som kjent, bare to av de gamle heltene lever i dag.

S mange kjente mennesker kom, ga til oss, og mange av dem er borte n. Vi husker Odd Brresens varme, lakoniske stemme, vi husker Wenche Foss, Grete Waitz, Steve Jobs, Hilde Heltberg, Bob Marley,Elvis Prestley,John Entwhistle, Michael Jackson... S mange...s mange.

Ja, det er lett bli melankolsk over heltene og forbildene som er borte, men samtidig er det s naturlig - vi skal komme til, leve, s gli bort. Det er naturens syklus. De som preget mitt og andre jevnaldrenes liv, betyr ikke s mye i de oppvoksendes liv. Dem skape sine egne minner, ved leve og en gang bli som meg - mimrende og en tanke melankolsk ved minnene.

Takk til de som ga meg s mange minner.

Driver sykehus eksperimenter med friske mennesker?

Det er det grunnlag sprre om, ettersom det er avslrt at det er tatt prver av helt friske hjerner - med utgang at det er oppsttt varig hjerneskade! Dette er aldeles uhyrlig, og minner om tilstandene for 50 r siden da man lobotomerte mennesker 'en masse'. Likes er dette med at det tas hjernetrykkmlinger mye hyppigere i Norge enn i andre land. Tross en statistikk om null feil ved slike mlinger - tyder utsagn fra pasienter p noe annet. Og hvordaner det med denne saken ang. at en kirurg hadde sikret seg egen enerett til programvaren som ble brukt ved mlingene? Hva tjente denne kirurgen p disse alt for hyppige mlingene. Var det bare kjre p, og tjene penger p egne rettigheter, p toppen av kirurglnnen? Det m vi f svar p!

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/raadet-til-aa-sparke-hjernekirurg-i-2008-3950738.html

Oslo universitetssykehus (OUS)mener de "ligger 10-15 r foran andre sykehus i Norden" med sine mlinger, prver og behandlinger. Dette kommenterte en kirurg ved Sahlgrenska Sykehusi Sverige meget syrlig p denne mten: "det m i s fall vreverdensrekord". S ristet han p hodet. Tror vi nordmenn p OUS's feilfrihet? Tror vi p at det norske sykehusvesen bare gjr det som gjres m - og gjr det nesten feilfritt? Etter hva vi har hrt - er det s langt fra feilfrihet hos det norske helsevesen!

S m man lure p - hvordan ble dette med hjerneprver "solgt inn" hos personene som ble ofre for disse undvendige inngrepene? Som "en helt ndvendig behandling p noe som er oppdaget i hjernen din"? Hva ble det gitt tillatelse til - og hva ikke? Man kan undres... Her m helsetilsyn og andre g inn i disse sakene - og finne sannheten. Her m befolkningen og de som styrer helse og velferd - fvite sannheten. Her m ikke fakta maskeres eller rotes bort. Her m det komme klare svar!

Tanker i alenedager

Nr min bedre halvdel er p reise, bruker jeg alenetiden p oppussing og refleksjoner. Ja, selvsagt p andre ting ogs. Det kjenne p vre alene, er viktig for oss alle. Man m finne grunntonen i seg selv, og se p den vakre livsbuketten det er leve i tospann med et godt stykke menneske. Det er viktig pustelitt alene, men mest kjenne litt p det savne. Tenke; hva om hver dag var slik - i aleneheten her p kloden? Ikke srlig lystelig, tenker jeg. I alenedagene er jeg ekstra glad for ektefellen, barn og barnebarn, gode venner og gode familierelasjoner. Min alenetid varer ikke lenge. Heldigvis...

Det er mange som er alene. De har ikke familie, ikke barn, samboer eller ektefelle. Ja, mange har ikke engang nre venner. Det m fles rart g gjennom livet p den mten. Men vi vet at noen gjr det. Vi har hrt historiene om mennesker som har vrt dde i lang tid, uten at noen har savnet dem, sendt bekymringsmelding til noen - eller forskt ringe p, for hre om det var noe galt. Det er noe s uendelig trist ved slike ting.

Jeg skal lese en bok i jula - Kristoffer Schaus "P vegne av venner". Den handler om folk som er gtt bort, men ingen kom i begravelsen. Det var kun presten der. Schau skal ha ros for ha investigert den delen av livet. Mannen er mye mer enn en komiker med ville innfall.

Vi kan alle strekke ut en hnd til andre, eller bare si "jeg ser deg" via hilse, smprate eller bare nikke blidt. Det hender jeg hilser ogs p totalt ukjente. Bare fordi jeg kan. Hvorfor ikke?

Vi nrmer oss en tid som er vond for mange - julen. Den er god for de fleste, men slitsom for noen. De nsker bare at den skal vre over. Trist, det ogs. Hils p noen ukjente i julestria, du ogs. Kanskje du lfter julestemningen litt til de, fordi du s dem?

Ode til gammelmonsen



Huset har i snart 15 r vrt bebodd av en mons. Han har tatt sin rolle som familiemedlem p strste alvor, har holdt utkikke og passet p reviret, akkurat som en god katt skal gjre. Ja, jeg innrmmer det - jeg er visst "kattoman". Og har man et par stykker blir man omtrent degradert til matleverandr og vannsklfyller, nr disse stolte dyrene skal ha det de skal.Gammelmonsen lider ingen nd her i huset. Han blir jevnlig sjekket for orm, og fr sinormekur nr behov er til stede. Og hunkatta spiser heldigvis ikke noe annet enn det tjenerskapet serverer, s der slipper vi ormekuren. Ikke for det, kattedamen kunne nok greit hatt en ormekur, for ta av noe i vekt! Men da m hun alts GIS orm...!

Jo, gammelmonsen, ja.... Vr godlynte elskelige og elskede katteskarv, som er en naturlig og kjr del av familien. N er han p 15. ret, og lik sin matfar (og tjener), er han ikke akkurat i sin beste tid, men vi henger n med begge to, da. Kattelrvas ankomst har jeg beskrevet i en historie et annet sted, men det skal sies at han virkelig startet karrieren s stvskyene stod. Kattepersonasjen klarte som liten og relativt nyankommet tass bestige tuntreet - til topps! Der satt den halvstore ungkatta i treet, som en prikk mot himmelen. Og der satt han - lenge - og peip og styra. Men ned kom han, og like hel var han. Etter det hadde han utallige klatreturer. Han klatret opp gardiner, over svigermor, over alle stoler og sofater. Ja, tror forsyne meg han entret opp flate veggen p tekstiltapeten!

Men n er vr gamle mons i stvets r. Krumspringenes tid er forbi. N tar han minste motstands vei - og gr i rett linje. Det hender han glimter til med entre en bjrkestamme et par meter opp. Men det blir med det. N er gamlingen blitt tynnere (gammelmannskropp), roligere og hvile og svn er noe han passer p f. S vr kjre venn og gamle huskamerat. Mtte du enda f noen bra r. Vi har deg kjr, og det tror vi du vet. Dette er en ode til deg. Du kan ikke lese, du kan ikke snakke - men uttrykke deg, det kan du. Stay cool!



Monsen og lille barnebarnet

Ta fltt d, din schtgging...!

Vi gamlinger mener jo mye om unge og deres vremte, hflighet, framtoning etc.Det har vel alltid vrt slik at det har vrt stor avstand mellom generasjonene p mange felt. Man kansynse mye om unges oppfrsel i skolene, p offentlige transportmidler m.m. Skal nok vedde p at mange unge ser og hrer det DE mener ergrinete, bitendegamle, med surt oppsyn og ustdig ganglag. De fleste p min alder har forskjellige opplevelser, men noen ganger m man se det humoristiske i situasjoner. Her passer det med en opplevd episode:

For en del r siden var jeg gende inne i et innelukket handelsomrde. Min vane tro snudde og vendte jeg bde hit og dit, og min noe ulenkelige kropp tenderte ha en del radius i s mte. Dette medfrte at jeg en stund senere uforvarende dyttet bort i en ung mann. Som den hflige, eldre herren jeg var, var jeg rask til si "h...unnskyld". Den unge mannen mlte meg fra tspissene til hodet og ned igjen, hvor p han erklrte "ta fltt d, din schtgging!" En noe perpleks eldre herre (meg) fikk en smule hakeslepp, og traverserte skyndsomt videre gjennom handlestrket. Men etter noen strakser begynte jeg trekke p smilebndet over episoden. Den unge mannens kontante uttrykksform appelerte til min humoristiske side. Og i sammenhenger der det egnet seg, har jeg gjenfortalt episoden, til forsamlingers munterhet.

Vi gamle er da ikke bestandig sure, sinte og biterske heller...... Vi kan faktisk se humoristisk p ting. Jah....

Breivik, en lysende ledestjerne?

Bare tanken p flere av det kaliberet gir meg grsninger. Men dessverre - jeg tror det kommer flere som han, etter han. Det er mange ekstreme som n flger tett det som skjer i rettsalen i Oslo. http://nrk.no/227/dag-for-dag/_-hoyreekstreme-folger-forklaringen-1.8077565 Dette kan gi ansporelse og ideologisk boost til flere Breivik-er, som bruker bomber og automatrifler til uttrykke seg. Det er ogs slik at en ekstremblge avler en annen - en med motsatt fortegn. Da er det sannsynlig at denne ogs vil ha vold som en del av uttrykksformen. Norge mistet mange innbyggere 22/7 i fjor. Men vi har kanskje mistet mer - landets fredelighet. Ekstremismen har sltt rot her hos oss og. Det er usigelig trist - og et stort tap for oss alle og landet. Vi fr aldri det gamle Norge tilbake.

Ser man p det Breivik og hans likesinnede forfekter og bedriver, virker Hitler som en moderat mann. Han startet riktignok en verdenskrig, men fr det brukte han verken bomber eller meiet ned for fote. De drap han og hans folk bedrev var skjulte, enkeltvise og i lyndom. Hitler vokste over mange r, og han var synlig med sin hatretorikk og sine slagsmlsbrdre i SA. Breivik traff oss som lyn fra klar himmel - uten forvarsel, men med et ferdigskrevet kompendium, bombe, og skytevpen. Det at noe slikt dukker opp av intet, er veldig bekymringsfullt, og gjr oss usikre.

Hva og hvem er skyld i at vi fr slike som Breivik, i en verden som heldigvis har blitt en smule mer opplyst og en smule mindre krigersk? Vel, der m vi nok bre et kollektivt ansvar. Samfunn endres, samfunnets regler respekteres ikke s mye lengre. Vi har ftt flere kulturer og subkulturer i landet. Vi fr et stadig mer fargerik befolkning. Alt dette skaper grobunn og gir nring til slike som Breivik. Det verste er at i noe av det Breivik sier, er at det i folket er mer moderate, men dog tilstedevrende tanker om at landet vrt ikke er vrt lengre, at det blir multikulturelt og fremmed. At mange av de innvandrede dessverre kaster bensin p blet ved sin fremtreden og sine utsagn - bidrar heller ikke til minske motsetninger og utvekster. Alt i alt er dette en utvikling som m flges nye.

Jeg er redd Breivik bare er prologen, at noe mer vil flge. Og at det antakelig blir slik, gjr meg meget trist.

Vg vre strre enn deg selv!

Vi lever i entid da mange sliter med finne meningen med leve. Vi ser nok av triste eksempler p akkurat det. Ddsannonser p mennesker i alle aldre, med teksten "...valgte forlate oss..." S uendelig trist det er nr en ung rose plutselig mister livskraften og dr! Det er s mange krav til menneskene i dag, s mye stress og jag. Alle skal visst lykkes, gjre karriere, prestere eller hva det n kalles. Vi blir fortalt at det er s viktig at vi engasjerer oss. At vi er opptatte og styrer p. Det er s mange som skal fortelle deg hva ditt liv skal fylles med, hva du skal vre opptatt av. Du blir bombardert med budskap og meldinger om hva du skal mene, burde, hvordan din kropp skal vre, og hva som br vre ditt livsinnhold.Vi lever i verdens beste land. Men aldri har det vrt flere ulykkelige i dette landet! Tankekors?

Vi skal ikke streve etter prestere, yte, tekkes andre. Vi skal leve med ett ye mot hverdagssyslene og ett i sidespeilet - mot tilvrelsens virkelige innhold.
Vi br strebe etter en eneste ting - vre strre enn oss selv oftest mulig! Vi m vise evnen til tilgivelse, evnen til emparti og evnen til vise det menneskelige fulle. Jeg viser tilden 2. av mine fire levesetninger: "Hvilken rett har jeg til kalle meg menneske, hvis jeg bare er meg selv nok?" Det er en av mine kjreste leveregler. Jeg forsker anstrenge meg mot vre strre enn meg selv, forsker vre medmenneske, god venn, godt familiemedlem - ja lege sr p sjeler jeg ikke har sett p tir. Hvorfor skal vi bruke mesteparten av livet p fylle magene vre, lommene vre - nr vi kan vise at vi er mer enn bare vomfyllere og pengepugere? Finnes det livsmening gjre noe for andre enn seg selv? Ja! Det er strre enn gjerningen mot deg selv!

Til deg som strever og sliter, vil jeg forske si: Prv legge frustrasjoner til side, og la rene hvile i bten p livets elv. Da kan man hente kraften fra selve elvens dyp. Hent kraften fra universets kraftuttak! Se om du finner det! Ikke mist perspektivet. Ikke la andre fortelle deg hva ditt liv skal bygges p. Forsk se de virkelige verdiene, og ditt livs ekte og virkelige innhold. Finn freden, finn roen, finn deg selv! Og dersom du skulle finne ettertanke i mine ord, er jeg dypt takknemlig for det.

Fred i ditt liv og sinn!

Forflgende reklame!

Du snakker om! Jeg blir forfulgt! Her i fjor dumpet det ned en fet konvolutt i postkassen. I konvolutten ble jeg hjertelig nsket velkommen i laget - av bladet "Vi over 60"! Det var alts snappet opp at jeg hadde passert en rsgrense, og forflgelsen var i gang. Fremdeles fr jeg reklame fra dette bladet, som minner meg p alt fra ny type hofteproteser til giktsalve og krem for leverflekker. Det er nesten s jeg blir deprimert. I dette bladet str det ikke en eneste positiv ting om oss over 60. Bare elendighet, sykdom, arv og gikt.

Og det er mange som har siktet seg inn p meg. Fra en landsdekkende tannlegegruppe fikk jeg en lovnad p 20% p alle nyinnskrudde tenner og halvproteser. Nei, s snilt! Det er s rrende oppleve slik omtanke. Mensiden jeg har alle tennene frjeg krype til korset og felle noen, slik at de blir fornyde. Joda, og det var ikke ferdig med dette! Neida. N blir jeg av og til minnet p at liket mitt kan doneres til forskning, nr jeg er dd,men ikke begravet. Og i tillegg kan noen enn brukbare deler gjenbrukes i andre, visstnok. tenke p at min noe utgdde hoftekul eller spinaltapp skal vandre i annet kjtt er ikke akkurat opplftende. Og fra forsikringshold blir jeg minnet p at jeg m ha mine ting i orden, slik at arvingene fr det de skal ha. N kan jeg visstnok tegne en eldrepolise som srger for at jeg kommer i jorda p staselig vis og uten utgifter for de etterlatte.

Alle vil meg s vel! Det er ikke mte p hvor verdifull jeg fortsatt er. Men saken er den at jeg er ikke giktisk, tannls, leverflekket, ndsforlatt eller direkte dd enn! Jeg har riktignok noen tusen miles p spedometeret, og har noe slitasje og rdebankfra levd liv. Men jeg nekter gi meg over til alle disse som vil ha en del av meg - over 60! Vik fra meg, reklameforflgere! Jeg har ingen planer om tippe over med det frste!

SISTE: P reklameplassen til hyre for dette innlegget er det forflgende reklame, ogs der! Der annonseres det "Trenger du tappekateter? Prv kateteret som sikrer ren katerisering"! Hva gir dere meg?! N skal jeg penbart smigres til tmme meg selv via kateter, penbart for "f inn en god vane"! Uuuhhhh, jeg blir gal!

N er vinteren over...

Det kommer alltid en kald periode fr vinteren vil gi slipp p oss nordlendinger. Snn ble det ogs i r. Men s kom plussgradene tilbake og med dem snur man seg litt mentalt og retter blikket mot varmere tider. "Det skal bli deilig. Det skal bli vannvittig deilig", som Lars Monsen sa p videoen fraen av hans mange ekspedisjoner. Ja, det er noe ekstra med vren og forsommeren. Det er vel den tiden da blodet bruser ekstra raskt hos alle levende vesener. Da legges det planer i fuglehoder og reir bygges i alle trr. Vi mennesker legger ekstra planer, vi ogs. Vi skal fikse p reirene vre, og ser fram til g leddkledd i noen mneder. "Jeg velger meg april" sa en kjent norsk dikter. Men han var nok ikke nordlending. For - da valgte han heller mai. Men, det kan jo vre det mentale han mente, dette at vi snur oss i hodet fra gjre vinterting, til planlegge sommeraktiviteter. S er det bare hpe at solgudene str oss bi, og lar utallige strler risle ned over oss denne sommeren.

Takk for laget, vinteren 2011-2012, og sov godt.



Rosa, forvirrede, tynne dokker

Nei, jeg er ikke respektls. Jeg synes bare synd p disse nedslankede, kjemikaliebrune ungjentene, som bare er opptatt av mote, stsj, sminke, klr, sko, "assessories", kremer og hvordan de tar seg ut p bilder. Hva er det som gjr at det er viktig fremst som "vellykket og pen", med stive oversminkede dukkeansikter?Deposere p bilder med trutmunn og lite klr.

De spryter i seg Melatonan - et hormon som ingen vet langtidseffekt av, men som garantert herperkroppen p farlige mter. De sminker seg etter alle kunstens regler, fr de tar p seg minimalt med klr og tar bilde av seg selv med mobilen. De blogger mye om ingenting, og er til mye stede p flere medier. Hvordan i all verden skal de f tid til leve livet, nr de i tenrene sitter foran et tastaturmye avdagen? Hvordan skal de f reell livserfaring, nr de lever ut det de tror er seg selv, i sin rosa plastikk-verden? Nr deres verden dreier seg om seg selv...?

Men bak lurer bulemien, anorexiaen, tristessen og tomheten, ensomheten og jag-stresset etter fremst vellykket, brun og tynn.Hva jeg synes er synd - er at de senere i livet vil si for seg selv: "S mye av det ekte og naturlige livet jeg gikk glipp av". Jeg tror vi fr mange mennesker i framtiden som vil ha mye slite med. Det jeg observerer gjr meg bare trist.

Egosentrismens utvekster

Jeg lagde meg et begrep for endel r siden - "egosentrisme". Det betyr at man setter seg selv og sitt i sentrum, opphyer seg selv og opptrer egoistisk i relasjon til natur, andre mennesker og ellers alt rundt seg. Egosentrisme er ikke bare egoisme,for i egosentrismen er egoismen en av flere utvekster. Andre utvekster er likegyldighet tilnaturplynding, til andres problemer, plager og sorger og til miljet rundt seg. Egosentrismen er en direkte motpol til empatismen.

Egosentrikeren henger seg gjerne p livssyn/livsanskuelser som opphyer "jeget" - "selvet" og setter menneskethyest i universet. Han/hun har gjerne "alternativ livvsyn" som gjerne dyrker mennesket. Egosentrikeren er ogs en "velger" - som velger vekk og velger inn ting i livet, omtrent som en som handler maling p en fargehandel. Egosentrikeren "har lyst p barn" i alt for gammel alder - og fr barn for tekkes sin egen lyst, uten omtanke for barnets ve og vel. Eksempel p dette er kvinner som fr barn via tilskudd av hormoner og/eller egg - kvinner p 50-60, ja 70 r. Egosentrikeren er gjerne ignorant og overfladisk, men med spesielle materielle preferanser.

Egosentrismen er endestruktivitet - som ikke ganger verken mennesker eller kloden vi bor p. Egosentrismen br skyes som den pesten den er.

"Goddag, det er Sannfakta som ringer"

"Vi vil gjerne stille deg noen sprsml. Dine meninger er viktige. Fr vi 10 minutter av din tid?" , i helv....Nr det er 4.gangen p ei uke atet meningsmlingsbyr ringer og vil vite hva jeg mener om gul ost, Avisa Nynytt, Frukt i beger og pigmentfjerningssalve, da er grensen ndd!. De spr om det meste, disse masekrkene... Og de tar heller ikke nei for et svar. "Ja, men om du ikke sier hva du mener fr du heller ikke innflytelse". Neivel?! Vil jeg influere p hvordan Grnn Rumpesalve skal se ut i fremtiden? Eller p hva slags blader kioskene skal ha i hyllene? NEI! Jeg vil ikke synse og mene noe bestandig. Jeg vil bare ha fred fra innpslitne masekrker! Og - jeg vil aldeles ikke bli oppringt av datamaskiner, som ikke sier noe p et minutt, for s ringe opp nr jeg legger p, og fortsetter med ikke si noe. Ikkepuster de heller, disse oppringende datamaskinene. Det er helt stille i luren, null lyd.

Hva skal man gjre for bli kvitt meningsmlerne? Man kan ikke reservere seg mot meningsmling, bare telefonsalg. Tips mottas med takk. P forhnd takk. Meningsmlere: Ikke ring meg, jeg har ingen meninger om noe for tiden. Helt sant!

Det er noe galt med havet

Vi ser mange eksempler p at det er noe svrt galt med havet.Ett eksempel p det er rovmaneten Periphylla som n er i ferd med trenge seg inn i fjordene stadig lengre nord. Fra Vestlandet og nordover er mange fjorder lagt nesten de av enorme mengder av denne maneten, som glupsk utrydder alt liv i dens vei. Og hva nr det er fritt for mat for rovmaneten i fjordene ? vil den da g ls p resten av kysten? Det kan man frykte. I s fall str Norge ovenfor en konomisk og kologisk katastrofe!

Vi ser hvordan lignende ting har skjedd i andre delere av verden, og konsekvensene av det:

I Japanhavet har de hatt innsig av enorme mengder av en stor manet, noe som har delagt for fiske og oppdrett i stor skala. Den fisken fiskerne fr, er s delagt av manetskader, at den ikke kan brukes til mat.

Svartehavet er ogs hardt rammet av manetinvasjon. Her er det lobemaneten som helt har overtatt. I lpet av noen r har de sltt seg ned i Svartehavet, klatret oppover i kosystemet, skviset ut sardinene og andre fisker og etablert seg helt p toppen av nringskjeden. deleggelsene er massive. Fortvilelsen hos fiskerne er bunnls. Svartehavet blir neppe noen gang i fremtiden hva det en gang var.

Et annet symptom p atnoe er galt, er at fra Trndelag og nordoverer tarenblitt borte, og at krkebollene har overtatt tarebeltet. Krkebollene har kt til enorme mengder, som har resultert i at det som fr var tareskog, n er blankgnagd berg. Det sier seg selv at det blir ikke mye yngling for fisk, i et slikt milj.

P noen r er rfuglen blitt nesten borte. Fr var det store flokker av rfugl som patruljerte langs med land, og hekket rundt om p yer og fastlandsstrandsoner. rfuglens desimering p kort tid, er et alvorlig symptom. Andre fuglearter som sliter betydelig, er lunden. Den har ogs minket voldsomt i antall, og forskere finner store kull med ihjelsultede lundefuglunger. Havrna er i ferd med trekke innover i landet, og konkurrerer n med kongerna i dennes matfat. penbart sliter havrna med finne mat nok ved kysten.

Det er helt penbart at noe er galt med havet.

Skruppellse pvirkere

Erik Solheim br ha ros for et kontant nei til First House: http://www.kampanje.com/pr/article5983198.ece penbart er det ikke alle som nsker prostituere seg p verst mulige mte.
bli valgt inn p Stortinget er et verv - ikke en jobb. Det er et tillitsverv, basert p at politikeren skal vre uhildet og bekle vervet for en tid. Men nr vervet brukes som brekkjern etter at man har gtt ut av det,for komme inn hos tidligere partifeller og kolleger - da blir det hele veldig usmakelig og lukter vondt. Nrmere misbruk av tidligere tillitsverv er det vanskelig komme.

Et tillitsverv er ikke noe man skal bruke som man vil, etter avgang, som annen arbeidserfaring. Det er en forutsetning velgere ikke har lagt inn i tillitsvervet. vise seg tillit verdig, er ogs opptre uhildet og rlig ogs etter man har hatt vervet. Vi m stille sprsml ved politisk milj der man ikke har sperrer for g inn som pvirker samme dra man kom ut fra som politiker eller i andre nkkelroller der uhildethet og tillit er et must.

Det som skjer i Norge ved at s mange politikere prostituerer seg etter ha lagt av seg politiske tillitsverv, er en meget betenkelig utvikling. Ikke minst er dette betenkelig fordi det fratar folk flest mulighet til pvirkning, til fordel for eks-politikere og eks-byrkrater. Vi grsser av at atmakt her i landet skal vre et samrre mellom politikere, tidligere politikere og mye penger.

penbart er personlig integritet til salgs, bare prisen er hy nok.Gangsynet er penbart tilsvarende drlig, eller kanskjedet har ftt bind for ynene?Hemningslse lobbyister har penbart helt mistet det meste av sperrer og moral.

Muligheter med mulla

Etter utallige episoder av speoperaen rundt en viss mulla, er det p tide at Norge tenker nytt rundt denne skabeluren. Hva med "markedsfring med mulla" - mullaen stpt i lakrisfigurer, med norske slagord p? Hva med stpe starinlysfigurer med motivav mullaen liv?Eller kanskje benevne en matrett etter mullaen? "Mulla's hjemmelagde halalkjttkaker" klinger da ikke s verst? "Har du vondt i stussen, kjr mullabussen" kunne busselskapene hatt som slagord p bussene sine. Ikke sant?

N m vi her i Norge vre kreative! Det ligger mye god norgesreklame og bare venter p de driftige og innovative! Kanskje kan vi ha inntekter, ikke bare millionutgifter p mullaens krumspring i det norske rettsvesen.

Hva om dikte om gamle folketoner? "Eg gjetteMulla i 15 r" mtte da bli en ny, fin vri p "Eg gjette Tulla..."

"Hvor kommer alle idiotene fra...?!"

Jeg var en for en tid tilbake deltakende p noen n nedlangte debattsider p nettet. Der var det en noe spesiell og meget sint herremann som sveivet ut rasende innlegg i stort tempo. Mannen var penbart s sint p et eller annet at adrenalinet fikk han til hakke tastaturet til nesten sammenbrudd. Hans yndlingsavslutning var "hvor kommer alle idiotene fra....!!?!" Her siktet han til meningsmotstandere og de som ikke var enige i hans verdenssyn og politiske fargepalett.

Ja, slik kan det vre - verden fortoner seg merkelig for mange, ettersom vi alle har vr egen oppfatning av hvordan ting er, skal vre, og br bli. Det er nrmest umulig finne to mennesker som er enige i alt. Selv ikke tvillinger er vel enige i absolutt alt? Og s har vi kjnnsforskjellene som ogs avstedkommer forskjellige tanker. Nei, det er komplekst, det hele.

Br man s kalle folk idioter, hvis de ikke deler meningene? Det kan det ogs vre delte meninger om. Ogs det. En persons idiot kan vre en annes geni. Ogiflge noen erdetlite som skiller geni og idiot. Og det er en utbredt oppfatning om at de med hy IQ har lav EQ. Men det er p ingen mte bevist.

Og rundt og rundt snurrer kloden....

Those golden years...

- som det heter p engelsk. Ja, det var jo nettopp det engelske som var med forgylle minnenesom gamlinger kan sitte og mimre ved. Jeg sier bare "baby, you can drive my car, and baby I love you..." Beatles' toner og harmonier sitter fremdeles som betongved ryggmargen. Noen toner fra de gamle ltene..og man er 40+ r tilbake.

Men oppveksten i Saltenga like mye paralelle minner i form av opplevelser i vakker natur - ved sj og i fjell. Den vakre naturen i vr region har vrt en stor del av oss alle.

Vi fikk ogs doser av Elvis, Alf Prysen, Kirsten Langbo, Erik Bye, The Shadowsog mange andre kjente band, stemmer og ansikter. Alt vi hrte, s - og opplevde -er i dag mest gylne minner hos oss. Vi hrte "fram og tilbake, fram og tilbake...fram og tilbake gr ra vr" med Ingebrikt Davik. Ogs i radioen sang Burl Ives med sin sonore rst "Pearly shells".

Det hender ofte at jeg er innom Youtube og lytter p gamle lter. Da kan jeg falle i en slags trance og fly 45 r tilbake p noen minutter. Det er nok lytte til The Byrds' "Mr. Tambourine Man". Og innimellom m jeg ha med meg vokalharmoniene til Everlybrdrene. Et kuriosa her. Paul McCartney ble s glad over at Everly Brothers ble gjenforent, at han ga dem en sang. Lytt til "On the wings of av Nightingale" der, og du hrer litt av Pauls eminente ltsnekring og Everlybrdrenes like eminente fremfrelse av denne vakre sangen.

Er det rart at vi tar en tur tilbake av og til- vi gamlingene?

Jeg har hrt unge si "dere var egentlig heldige som fikk vokse opp i den tiden, med den musikken og musikkutviklingen. Det som er n er jo bare en enorm masse av alt". Ja, det er kanskje en grunn at ogs unge gr p konsertene til bestefar Paul McCarney og andre gamle pop-rockegubber.

Rock on, uansett! "Bipp..biip..biip..biip - yeah!" (The Beatles; Drive my car)

"Ka du trur?"

Vi nordlendinga har denne frasen som en del av vrt sosiale ritual-arkiv. Vi kikker skrtt p hverandre med "ka du trur...?" "Jau...". Vi tygger litt p det og tygger igjen. S kommer det et "tjaaaa", hvorp vi pingponger sprsmlet tilbake igjen; "ka DU trur..?" Og snn holder vi p en stund til vi bryter ut av sirkeldiskusjonen med "nei, nu...." Hvorp den andre repliserer "ka?" Og s er det igjen litt tygging, skraping med sko og "nei, man fr vel...." "Ja..det er vel best ..." Litt nikking, mumling - og s samme rituale med neste man treffer.

Og snn gr nu dagan her i nord...

ta avgjrelser med mangelfull viten

Det kan vre en uheldig affre. Da blir avgjrelsen drlig, ja noen ganger - direkte farlig. De fleste av oss skaffer oss mest mulig og ferskest informasjon om ting, fr vi tar avgrelser. Hvis ikke, kan mye g galt. Br vi ikke forvente det samme av de som styrer landet, som lager lover og forordninger? Jo, s sannelig!

Men jeg har flere ganger ftt respons fra rikspolitikere, som tyder p at de sitter p for lite kunnskap, for gammel kunnskap eller for lite breddekunnskap om det de skal behandle og bestemme. Det ersvrt betenkelig! Vel har de et embedsverk og politiske rdgivere rundt seg. Men dessverre er det ikke alltid nok kunnskap om ting der heller.

Nr man begrunner for politiske vedtak, br da ikke bakgrunnen for det som er vedtatt vre oppdarert og balansert informasjon?Logisk og selvflgelig, skulle man tro.Men mitt inntrykk er at man velger informasjon etter hvilket ststed man har politisk. Da blir det hele noks hplst. velge seg et svar og deretter lete etter info som passer med dette - det er drlig politisk hndverk. Men slik driver alts vre rikspolitikere landet vrt.

Br Stortinget f nytt innhold?

Man kan saktens sprre. Det er siste rene dukket opp spass mange "spesielle" forhold rundt de politiske partiene p Stortinget, at vi m sprre om vi er tjente med ha politikere det hefter s mye ved? Og hjelper det p en fra fr svak tillit mellom folk og politikere at det til stadighet kommer fram grums om politikere og deres adferd? Kanskje hadde det hjulpet hvis vi hadde fornyet alt menneskelig innhold i stortingssalen?

De fleste spr seg - "er dette bare toppen av isfjellet?". Og man kan med god grunn stille sprsmlet. Mitt tips er at vi nok fr de mer av slike ting fremover. Og det uten srlig gravende og avslrende journalistikk i tabloidene. Media er jo blitt en parodi av seg selv, men det er en annen diskusjon...

VilNorge f et mer grumsete og mer korrupt politisk milj i rene framover? Det er et sprsml mange antakelig stiller seg... Eva Joly - kom hjem. Norge trenger deg - igjen.

Norge og forholdet til Kina

I og med utdelingen av Nobels fredspris til kineseren Liu Xiaobo, s hadde norske politikere regnet med at det ville komme reaksjoner fra kinesisk hold. Men de antok at det hele ville bli relativt kortvaring, med "business as usual" etter en tid. Ettertiden har vist oss at her tok norsk politisk tankegang grundig feil. I stedet for at forbindelsene har falt tilbake p det normale, har heller kineserne blitt mer uforsonlige med tiden. Forsk p normalisering fra norsk side, har falt p stengrunn. Kina str steinhardt p at en norsk beklagelse av fredsprisen er det eneste som gjenoppretter tidligere forhold. Kineserne er vant til tenke langsiktig og strategisk. Det er det som har gjort landet til det vi n ser som en konomisk og politisk stormakt. Norge kan ikke, som troverdig Nobel-nasjon, beklage ha tildelt en fredspris.Og lite tyder p at et potent og mektig Kina vil komme med srlig tilnrming til Norge, fr landets krav er innfridd. Det skal bliinteressant se hvor dette vil ende. Svrt interessant...

Sjefskonomens krystallkule

Foran en utvalgt menighet hadde sentralbanksjefen en sedvanlig opptreden med sin anskuelse om norsk konomi. Det er ikke uvanlig at konomer har veldig snevert fokusomrde, og i s mte er Norges Banks sjef ikke avvikende. Allikevel m man fra sentralbankhold nrmest vre ignorant for effekter av det man anbefaler ? nr man skal se p det store bildet: Norge har et sykehusvesen som peser tungt p sitt sykeleie; vi har veier og jernbane som har drligere standard enn tidligere stblokkland. Offentlige bygg forvitrer og forfaller, og det er ellers store mangler i samfunnets strukturer og anordninger. Men sentralbanksjefen vil at vi skal spare enda mer. Det er den evindelige handlingsregelen det gjelder. f oljepenger m vel omtrent vre det verste som har hendt oss, skal man tro svartmalerne.

Norsk konomi er i jubelklassen i verden. Knapt noe land har mer penger p bok enn nordmenn. Oljefondet renner over og handelsbalansen bugner. Og fr nringslivet for lite penger, dumper de bare et par-tre storbedrifter til Kina. Hvor lenge vi skal bli eksponert for sentralbanksjefens tunnelsyn angende landets konomi, det kan man lure p. Hans resept er ikke videre relevant for mte store utfordringer, og ingen politikere p Stortinget vil da heller flge rdene, etter hva de uttaler. Det m enorme investeringer til for f det offentlige Norge p fote igjen. Da m vi heller investere mer innenlands i stedet for spekulere p utenlandske brser - gjerne investere et par statsbudsjetter ekstra.

spare seg til fant er ikke videre smart.

Galskapens palass

Hamsun-senteret kunne i utgangspunktet vrt en fin id. Forfatteren Hamsun er et internasjonalt kjent navn, srlig i nord-Europa. Hans bker er oversatt til flere sprk. Hamsuns barndomshjem befinner seg ikkeder seneret er lagt, men p selve stedet Hamsund - et par mil unna. Det ville kanskje vrt naturlig legge senteret ved hans barndomshjem, nr man frst skulle legge det langt unna E6?

Senterets utforming og prosjekteringgikkhelt over styr pga. lokal gigantomanisme -det ble et voldsomt kostbart bygg og var teknisk krevende bygge medsin svrt sregne stil.Nr det i tillegg plasseres noks avsides fra turisttrafikkenshovedre - E6,s er prosjektet dmt til bli et underskuddsforetak. Nr man ikke klarer detdrive detmed overskudd nr det har nyhetens interesse, vil det bare bli mer underskudd senere.

Sammen med prosjektet "kulturlandskap Nordland" er Hamsun-senteret symboler p at politiske prestisjeprosjekter noen ganger er etablert med noks fjern forankring i virkeligheten. Man kalkulerer med at turister vil lete opp avsidesliggende og delvis gjemte bebygninger. Ettertiden viser oss at det gjr de ikke. Skulle prosjektene hatt en sjanse, burde de ha ligget kloss ved E6, og ved naturlige stoppesteder. N er vi bare sikret et par ekstra avlpsrr fra vr felleskasse.

http://hamsunsenteret.no/no/om-hamsunsenteret

Velkommen til min blogg...

Her kommer det meninger om mangt , skrblikk p samfunnsliv, og en smule innsikt i min livsanskuelse. Noen hverdags-refleksjoner over selve livet vil nok ogs garantert ogs komme.

Les mer i arkivet Mars 2013 Februar 2013 Desember 2012